Bjørn Dæhlie satte standarden og definerte moderne langrenn for det norske folk. Dæhlie vant verdenscupen seks ganger, og var lenge den mestvinnende vinterolympieren i historien.

Ikke en barnestjerne

Bjørn Dæhlie ble kjent som en kapasitetsløper med et enormt oksygenopptak. Resultatene kom imidlertid etter mange år med beinhard trening. Dæhlie begynte blant annet å løpe opp alpinbakker i tidlig alder. Når han var ung utøver var det ikke Bjørn Dæhlie, men en av hans lagkamerater som ble tatt ut til VM for juniorer. Dæhlie ble heldigvis bare bedre med årene.

Det store gjennombruddet

Bjørn Dæhlie fikk sitt definitive gjennombrudd når han slo Gunde Svan på 15 km fristil under VM i 1991. Seiersrekken fortsatte Dæhlie ble den beste mannlige langrennsutøveren under OL i Albertville i 1992. I 1993 var det duket for et vanvittig oppgjør med Vladimir Smirnov på 15 km jaktstart. Det endte med at Dæhlie vant med 16 cm etter å ha kastet foten over målstreken. Dette var en duell som ble mye omtalt i ettertid.

Skikonge på hjemmebane

I 1994 ble Bjørn Dæhlie beste mannlige lanngrennsutøver under OL på Lillehammer. Det ble gull både på 10 km klassisk og 15 km jaktstart. Dæhlie gikk ankeretappen for Norge under stafetten. Langrennskongen klarte ikke å riste av seg italieneren Silvio Fauner på sisteetappen, og det endte med spurtoppgjør. Fauner gikk seirende ut av denne duellen, og det var forøvrig siste gang Dæhlie var ankermann i et internasjonalt mesterskap.

Flere triumfer

Bjørn Dæhlie vant ingen gull under VM i Thunder Bay i 1995. Det skulle likevel vise seg at han hadde mer å gi i langrennssporet. Det ble tre gull under VM i Granåsen i 1997, og tilsvarende mange gullmedaljer under OL i Nagano i 1998. Femmila i Nagano ble Bjørn Dæhlie sin siste seier i et internasjonalt mesterskap. Løpet var kanskje også det mest ikoniske i karrieren, og den prestasjonen flest forbinder med Dæhlie i ettertid. Han slo Niklas Jonsson med under 10 sekunder etter en brutal duell. Dæhlie har tidligere sagt at han var så sliten at han slet med å se når han kjørte inn på langrennsstadion. Det gikk mange minutter før han klarte å reise seg igjen etter å ha kommet i mål. Dette ble senere sett på som et symbol på skikongen sin vanvittige vinnerviljen. Bjørn Dæhlie var mannen som aldri ga opp, og han var i stand til å stå imot intens smerte for å vinne.

En vanvittig statistikk

Dæhlie klarte ikke å vinne VM-gull i Ramsau i 1999. I 2000 måtte han legge opp på grunn av en skade som satte en stopper for karrieren. På tross av at han ikke fikk holde på så lenge som han ønsket, så har Bjørn Dæhlie en vanvittig statistikk. Han vant verdenscupen sammenlagt hele seks ganger i løpet av 90-tallet. I tillegg var han dominerende i de fleste mesterskap gjennom sin karriere. Han var også tidenes mestvinnende vinterolympier helt frem til Ole Einar Bjørndalen tok rekorden i 2014. Dæhlie står igjen med 8 OL-gull, og 9 VM-gull.

Bjørn Dæhlie er for mange den store langrennskongen, og den største stjernen gjennom tidene. Vinnerviljen og den utrolig evnen til å vinne gang på gang er noe av det Dæhlie er mest kjent for. Bjørn Dæhlie viste vei i en tid der norsk langrenn trengte en helt. Han tok tilbake langrennstronen fra svenskene etter mange år uten sterke norske prestasjoner.